Gamer av Tor Arve Røssland

Virkelighet og spillverden flettes sammen i et uhyggelig nett

Et nytt spill er ute på markedet. Endelig! De har ventet lenge på dette. Spillet heter "War of Faluza", og er helt fantastisk. Handlingen er langt til eventyrlandet Faluza. Her skal spillerne sloss mot monstre, uhyrer, alver og orker. De danner lag, såkalte guild, og kjemper sammen for å nå opp til neste level. De spiller dag og natt, glemmer virkeligheten, blir døgnville, spiser ikke og dropper å gå på skolen. Snart skal spillet oppgraderes, og da kan de vinne pengepremier! Men plutselig går noe galt. Spillet blir viktigere enn virkeligheten. Noen er så opptatt av å komme videre i spillet og vinne premien at andre blir grisebanket. Noen oppgir seg for å være andre enn det de egentlig ikke er. For hvem er egentlig den mystiske Will, som først tok initativ til guildet? Hvem har slått ned Stig, som ligger i koma på sykehuset? Spillerne begynner å føle seg paranoide, de kikker seg over skulderen og føler at noen ser dem, følger etter dem, er ute etter dem. Og med rette. Men kan det være en i vennegjengen?

Fantastisk spennende bok, utgitt med støtte fra Leser Søker Bok, og dermed lett å lese. Endelig en virkelig god  bok for de som ikke leser så mye, og et funn for de som er interessert i temaet spill, og som kanskje har erfaring med lignende spill, for eksempel World of Warcraft. Tor Arve Røssland kan spenningsbøker. Les i vei!

Fortsatt søken etter den lettleste litteraturen....

I mitt forrige innlegg forsøkte jeg å skape litt debatt omkring tilbudet (eller det manglende sådan) av tilpasset litteratur for eldre barn som sliter med lese - og skrivevansker. Med eldre barn tenker jeg på barn fra ca 10 år og oppover i ungdomsskolealder. Jeg har lett med lys og lykte etter den "riktige" litteraturen. Enda har jeg ikke funnet den.

Jeg har fått noen kommentarer, de fleste med min egen fagbakgrunn (bibliotekfolk) er enige med meg. De ser også at vi har en jobb å gjøre for å få forlagene til å prioritere å gi ut god, aldersadekvat litteratur som både fenger, gir leselyst, er lærerik og enkel nok til at alle kan klare å avkode innholdet.

Min drøm er at den litteraturen som gis ut skal være så fristende at selv de elevene som ikke sliter med lesevansker også skal kaste seg over denne litteraturen! Det må bli rift om den! Spørsmålet er om dette er realistisk.

I dag finnes ikke den litteraturen jeg etterspør. Jeg tror også at endel av de som svarer meg på bloggen min misforstår meg litt. Jeg kjenner til det meste av den litteraturen som finnes. Ja: "En Pingles dagbok"  av Jeff Kinney er veldig tørrvittig og fin, men nei: den er ikke lettlest (nok).

Illustrasjon fra "En pingles dagbok"

For det første er denne boken skrevet med håndskrift. Det er også relativt mye tekst (mye mer enn på illustrasjonen her), og innholdet er ganske komplisert å følge. Veldig bra bok, men ikke det jeg ser etter i denne sammenhengen.

Spørsmålet er om det er mulig å produsere slik litteratur jeg etterspør. Og hvorfor er i så fall ikke forlagene villige til å gjøre det?

Det finnes mye god lettlest litteratur for de som akkurat har startet å lese. Cappelen Damm er av de beste i klassen her, og spesielt fornøyd er jeg med serien "Løveungen".

Denne serien er skrevet av anerkjente forfattere, illustrert av gode illustratører, og de tar lesestarterne på alvor.

Serien er beregnet på barn fra førskolealder til omtrent andre klassetrinn, og eldre barn vil raskt oppleve disse som svært barnslige. All ære til Cappelen Damm som gir ut disse! Hva med å gi ut lignende litteratur også for eldre barn, og uten blokkbokstaver?

Gyldendal har en fin satsing på lettleste faktabøker. Serien "Topp Fakta" er veldig bra, og bøkene har ulik vanskeligshetsgrad, merket med fargekoder. Veldig flott at forlaget styrer unna løver og bamser i lay out'en. Her får barna god faktakunnskap om mange temaer på et enkelt språk, uten at det blir for barnslig. Temaene som er valgt ut er også spennende temaer som mange barn og unge er opptatt av. Dessverre er selv de mest lettleste av dem ganske vanskelige for de som virkelig sliter. Jeg håper Gyldendal gir ut enda flere bøker i denne serien! Et hederlig forsøk.  Men hva om det er skjønnlitteratur elevene trenger mest? Da finnes det fint lite.

Gyldendal har også en serie som de kaller "Leselykke - les selv". Et eksempel er den søte boken "Ha deg vekk!" av Sverre Henmo. Illustrasjonene av Øyvind Torseter er svært sjarmerende, og temaet i boken er noe enhver førsteklassing kan kjenne seg igjen i. Boken handler om en liten gutt som skal gå alene hjem fra skolen for første gang, og er svært nærvøs. På veien møter han en gutt med en litt skummel fremtoning: rødt hår og bar overkropp. Dessuten skriker han høyt "ha deg vekk!"

"Ha deg vekk!" av Sverre Henmo

Boken er flott for lesestartere, men innholdet i historien og illustrasjonene er helt tydelig beregnet på yngre barn. Jeg utfordrer forfatteren og illustratøren til å skape en historie for barn over 10 år. Med samme vanskelighetsgrad. Tar dere den?

Det neste stedet jeg nå skal lete, er i tilbudet av norske e-bøker. Jeg vet at det finnes bøker for barn som kan leses på iPad og andre lesebrett. Kanskje er dette løsningen for de barna og de ungdommene jeg ønsker å hjelpe? Hvis noen har informasjon om dette, vil jeg svært gjerne ha tips om det. På forhånd takk. Alle kommentarer og annen tilbakemelding mottas også med stor takknemlighet.

Åpent brev til den norske forlagsbransjen

Bidrar dette til den lesehungeren som
Astrid Lindgren så vakkert etterspør?

"Å, mektige feer! Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyr- landet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder - slik burde hver eneste mamma tenke!" ASTRID LINDGREN

Bakgrunnen for denne teksten på denne vesle bloggen er et bilde som ble sent meg fra en noe oppgitt forelder. «Dette er hva mine barn blir tilbudt av skolen. Dette skal gi dem leselyst». Her er det snakk om barn som sliter med å finne lesegleden, å lese er vanskelig, slitsomt, tungt. Og det skolen klarer å hoste frem er gamle, kjedelige tekster, slitt i kantene og samlet i en ringperm! Det er ikke engang en skikkelig bok!

Jeg tror ikke det er vond vilje fra skolens side. De har kanskje til og med spurt det lokale folkebiblioteket til råds.

Det arbeides hardt for å vekke leselysten hos barn og unge. Skolen, foreldre, de som jobber i biblioteket og til og med besteforeldre jobber for å gi den oppvoksende slekt et godt ordforråd en iver etter å sluke bøker. Men kan de norske forlagene med hånden på hjertet si at de er sitt ansvar bevisst og virkelig legger all sin kunnskap og erfaring inn i det å produsere god litteratur som virkelig gir leselyst? Hjelper dette barn som skal kaste seg ut i et mangeårig utdanningsløp?

Ja, det gis ut mange flotte bøker for barn og ungdom. Det gis ut fantastiske billedbøker. Forlagene knytter til seg forfattere som virkelig gjør barnelitteratur til god kunst. De små - og de litt større - kan glede seg over et vell av vakre illustrasjoner, gode og fengslende historier som tar dem med til ett annet univers, en annen tid, en fremmed virkelighet, og som setter vanskelige og viktige temaer på dagsorden.

Men det finnes ett hull. For hvor er den virkelig gode og svært lettleste boken for de elevene som sliter med lesingen? Og hvorfor finner ikke denne boken veien til disse elevene, til skolene og til de tusenvis av hjem som sliter med denne utfordringen hver dag?

 

Jeg tror ikke de rette bøkene finnes. Jeg tror at forlagene ikke prioriterer det. Det selger ikke godt nok. Men om det ikke selger like godt som de klassiske barnebøkene er det likevel et ansvar forlagene må være seg bevisst. Og disse bøkene må være enda mer fristende, enda mer glossy, med bedre tekster, mer gjennomtenkt ordbruk, enda enklere setningsoppbygging enn de "vanlige" bøkene. Og det hjelper ikke med blokkbokstavbøkene for de små barna, selv om jeg mer enn gjerne ønsker Løveunge-bøkene velkommen! Innholdet må ikke være barnslig. Litteraturen som gis ut må fenge både gutter på 7. trinn og jenter i 5. Behovet for gode lettleste bøker blir ikke mindre oppover i klassetrinnene. Jeg vet det vanskelig. Men forlagene må se på det som en utfordring. Det er nettopp derfor det er dere (forlagene) som virkelig kan gi ut gode bøker, som må gjøre det! Trekk gjerne inn inspirasjon og kunnskap fra de som jobber med dette til daglig; forfattere, lærere, bibliotekarer. Men aller mest fra barna selv. Spør dem hva de vil lese om. Det er de som er de virkelige ekspertene!

Jeg kjenner til det meste som finnes på markedet, for jeg ser det hver dag. Jeg finner mye bra, men enten er teksten for vanskelig, eller innholdet for barnslig. Og hvis teksten er bra, er boken skrevet med blokkbokstaver. Elever på  6. eller 7. trinn leser ikke blokkbokstaver, og de vil ikke ha en bok med en løve på. Vi kan ikke tilby våre barn en bok i en ringperm, skrevet engang på 1970-tallet. Det holder bare ikke mål!

Tar jeg feil? Opplys meg! Gi meg litteratur som jeg kan pushe på foreldre og elever som kommer til biblioteket der jeg jobber. Gi meg de rette bøkene. Og dersom det er jeg som ikke kjenner dem, men at de finnes et sted der ute, gi meg titlene. Takk.

"Matched" av Ally Condie

"Matched - Cassias valg" av Ally Condie

En fremtidsroman for ungdom.

Da vi først blir kjent med Cassie stiller hun få spørsmål om det samfunnet hun lever i. Vi befinner oss i et fremtidssamfunn, der alt er strengt regulert, det finnes lover og regler for absolutt alt. Det er ikke lov til å løpe, den nøye sammensatte maten blir ferdig servert hjemme hos hver enkelt familie, det er portforbud etter mørkets frembrudd og innbyggerne får anmerkninger hvis de gjør noe galt. Arbeidsplasser får de også utdelt. Alle ungdommer skal matches, for at de skal finne sin ideelle partner gjennom livet. Denne perfekte matchen skal sikre samfunnet levedyktige, ressurssterke barn, og for at samlivet mellom de voksne skal bli ukomplisert. Livet avsluttes nøyaktig på 80-års dagen. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene; det er kontroll, regler, veltilpassede barn og ungdom og på overflaten fornøyde innbyggere. Skildringene av dette samfunnet kan gi assosiasjoner til nazistenes velordnede samfunn og etnisk renskning.

Boken åpner med at det er Cassias matchbankett. Hun har som de andre jentene fått utlevert en kjole for kvelden, hun føler seg fin og gleder seg. Mens alle venter på å se sin match komme opp på den store skjermen i lokalet, kikker hun mot sin beste venn Xander, som også skal matches denne kvelden. Til sin overraskelse viser det seg at Xander er hennes utvalgte. Alle jentene får med seg en chip hjem, som inneholder bilder og historier om matchen sin. Da Cassie ser på chip'en, ser hun at det har skjedd en feil. Først dukker bildet av Xander opp, for så å forvsvinne igjen. Og så dukker det opp et bilde av en annen gutt hun kjenner. Den mystiske, interessante og følsomme Ky. Det er duket for et skikkelig trekantdrama.

Cassie er ikke i tvil om at matchen hennes er den riktige. Det en ingen høy pris å betale for et godt liv, en god jobb, en perfekt ektefelle. Alt er ordnet av Samfunnet. Men så forelsker hun seg, og med ett blir alt komplisert. Hun stilles overfor umulige valg, og  plutselig er ikke reglene som gjennomsyrer samfunnet problemfrie lenger. Skal hun være lojal mot Samfunnet, eller skal hun følge hjertet sitt og velge en vei ingen før har våget å gå...?

Boken er en dyp og velfortalt oppdagelsesreise og lidelseshistorie. God fornøyelse.

"Rapport fra et sandkorn" av Kjersti Wold og Geir Vang

Renate-Senteret (Nasjonalt senter for realfagsrekruttering) og Gyldendal utlyste i 2010 en romankonkurranse, der hensikten var å fremme interesse for realfag. "Rapport fra et sandkorn" vant konkurransen.

Romanen handler om kjæresteløse Thea, 16 år, som har flyttet til et nytt sted sammen med sin mor hennes nye kone - at de er et lesbisk par er ikke tema i boken. Det er sommer, og et par uker til Thea skal begynne i 2. klasse på videregående skole. Theas mål i livet er å få seg en kjæreste, samtidig holder hun på å skrive en søknad på et studiestipend, siden hun har et spesielt talent for realfag. Hun blir kjent med den gamle eksentriske naboen, professor Lundstrøm, som kan minne litt om mentoren til Sofie i "Sofies verden". Lundstrøm er lidenskapelig opptatt av Kepler, Galileo og Pythagoras. Han har også en nevø (Johannes) som er ubeskrivelig kjekk, og som ligner svært mye på Johnny Depp. Fordi de har sammenfallende realfagsinteresser, og fordi Thea hjelper naboen inn på sykehus da han får et drypp, blir hun invitert med på en romantisk og historisk tur til Egypt.

Boken er en humoristisk, hendelesrik historie om kjærlighet og forelskelse, krydret med realfagsinnslag og nysgjerrighet på livet, universet, matematikk historie og filiosofi. Den er velskrevet og underholdende. Tittelen henspeiler på Theas mailveksling med sin nettvenn Karstein, som hun møtte på en matematikkkonkurranse tidligere samme sommer. De utfordrer hverande ved å sende hverandre realfagsspørsmål på mail, og kaller brevene rapport fra et sandkorn, som jorden er i kosmisk sammenheng.

Thea er en svært klok og begavet jente, uten i virke for nerdete, hun er som 16-åringer flest usikker på seg selv. hun er både tøff og sterk, men også søkende, tvilende og sårbar. Det er lett å identifisere seg med henne til tross for det utpregede talentet hun har for matematikk. De andre karaktere i romanen er flatere og mer stereotype, men det spiller liten rolle for historien. Så gjenstår det å se om lesere blir mer interessert i realfag ved å lese boken, det er jeg mer tvilende til. Realfagstemaet fremstår mer som en kulisse i kjærlighetshistorien mellom Thea og Johannes.

Hvorfor jobbe med ungdom?

Annette Münch er en glimrende forfatter av ungdomsbøker, og ansvarlig for ungdomssiden "Si D" i aftenposten. Hun er i tillegg en dyktig formidler. I bloggen sin skriver hun om hvorfor hun har valgt å jobbe med ungdom. Anbefaler alle dette blogginnlegget!

Dette er inntrykket hun sitter igjen med etter å ha jobbet med ungdom i lang tid:

• De er krevende, direkte og dønn ærlige i tilbakemeldingene sine.
• De er fortsatt nysgjerrige og åpne.
• De er ydmyke og takknemlige, og i svært stor grad høfligere enn mange voksne menn jeg har møtt i yrkeslivet.
• Jeg har hatt over tohundre forfatterbesøk på skoler. Umulige elever har aldri vært et problem. Uduglige lærere har. (Men de fleste lærerne jeg har møtt, gjør en fantastisk jobb.)
• Gleden over å oppdage noe og mestre noe for første gang, er unik. Å få observere det og dele gleden med dem, er nesten like unikt.

"Bone - Den mystiske dalen" av Jeff Smith

Tegneserie om familien Bone, hvite skallede tegneseriekarikaturer med store neser og lite klær.

Etter å ha blitt jaget fra Boneville, havner de tre fetterne Smiley Bone, Phoney Bone og Fone Bone i en ørken, for å så å komme bort fra hverandre etter et angrep fra illsinte gresshopper.Grunnen til at de er jaget fra landsbyen, er at den sleske Phoney Bone har forsøkt å bli ordfører i landsbyen, tatt noen lite heldige valg og gjort innbyggerne rasende. Han er en meget grådig og gjerrig fyr. Hans mer sympatiske fetter Fone må hele tiden hjelpe han ut av kniper, noe han er svært lei av. Sigarrøykende Smiley er en glad og optimistisk fyr, litt dum kanskje, men gjør stort sett som de andre sier. Mens Phoney er sur og gjør som han vil. 

De finner hver for seg veien til en skogkledd dal, som yrer av rare skapninger. Her møter de farlige, men dumme troll, kalt rottenikkere, en stor rød drage som hjelper dem, den vakre Thorn og den tøffe og veldig spesielle bestemoren hennes. Fone blir ubehjelpelig forelsket i Thorn, og erklærer hele tiden sin kjærlighet med små dikt til henne. Det viser seg at Den kappekledde, rottenikkernes leder, av en uforklarlig grunn er ute etter Phoney Bone. Ferden fører dem til den middelalderske landsbyen Barrelhaven, der bestemoren til Thorn skal delta i et kuveddeløp. Målet er at de tre fetterne skal finne tilbake til Boneville....

Bone har kommet på Times liste over de ti beste tegneseriene i historien, har fått en mengde priser verden over og leses av både voksne og barn.