torsdag 29. desember 2011

Fortsatt søken etter den lettleste litteraturen....

I mitt forrige innlegg forsøkte jeg å skape litt debatt omkring tilbudet (eller det manglende sådan) av tilpasset litteratur for eldre barn som sliter med lese - og skrivevansker. Med eldre barn tenker jeg på barn fra ca 10 år og oppover i ungdomsskolealder. Jeg har lett med lys og lykte etter den "riktige" litteraturen. Enda har jeg ikke funnet den.

Jeg har fått noen kommentarer, de fleste med min egen fagbakgrunn (bibliotekfolk) er enige med meg. De ser også at vi har en jobb å gjøre for å få forlagene til å prioritere å gi ut god, aldersadekvat litteratur som både fenger, gir leselyst, er lærerik og enkel nok til at alle kan klare å avkode innholdet.

Min drøm er at den litteraturen som gis ut skal være så fristende at selv de elevene som ikke sliter med lesevansker også skal kaste seg over denne litteraturen! Det må bli rift om den! Spørsmålet er om dette er realistisk.

I dag finnes ikke den litteraturen jeg etterspør. Jeg tror også at endel av de som svarer meg på bloggen min misforstår meg litt. Jeg kjenner til det meste av den litteraturen som finnes. Ja: "En Pingles dagbok"  av Jeff Kinney er veldig tørrvittig og fin, men nei: den er ikke lettlest (nok).


Illustrasjon fra "En pingles dagbok"
For det første er denne boken skrevet med håndskrift. Det er også relativt mye tekst (mye mer enn på illustrasjonen her), og innholdet er ganske komplisert å følge. Veldig bra bok, men ikke det jeg ser etter i denne sammenhengen.

Spørsmålet er om det er mulig å produsere slik litteratur jeg etterspør. Og hvorfor er i så fall ikke forlagene villige til å gjøre det?

Det finnes mye god lettlest litteratur for de som akkurat har startet å lese. Cappelen Damm er av de beste i klassen her, og spesielt fornøyd er jeg med serien "Løveungen".
Denne serien er skrevet av anerkjente forfattere, illustrert av gode illustratører, og de tar lesestarterne på alvor.


Serien er beregnet på barn fra førskolealder til omtrent andre klassetrinn, og eldre barn vil raskt oppleve disse som svært barnslige. All ære til Cappelen Damm som gir ut disse! Hva med å gi ut lignende litteratur også for eldre barn, og uten blokkbokstaver?

Gyldendal har en fin satsing på lettleste faktabøker. Serien "Topp Fakta" er veldig bra, og bøkene har ulik vanskeligshetsgrad, merket med fargekoder. Veldig flott at forlaget styrer unna løver og bamser i lay out'en. Her får barna god faktakunnskap om mange temaer på et enkelt språk, uten at det blir for barnslig. Temaene som er valgt ut er også spennende temaer som mange barn og unge er opptatt av. Dessverre er selv de mest lettleste av dem ganske vanskelige for de som virkelig sliter. Jeg håper Gyldendal gir ut enda flere bøker i denne serien! Et hederlig forsøk.  Men hva om det er skjønnlitteratur elevene trenger mest? Da finnes det fint lite.



Gyldendal har også en serie som de kaller "Leselykke - les selv". Et eksempel er den søte boken "Ha deg vekk!" av Sverre Henmo. Illustrasjonene av Øyvind Torseter er svært sjarmerende, og temaet i boken er noe enhver førsteklassing kan kjenne seg igjen i. Boken handler om en liten gutt som skal gå alene hjem fra skolen for første gang, og er svært nærvøs. På veien møter han en gutt med en litt skummel fremtoning: rødt hår og bar overkropp. Dessuten skriker han høyt "ha deg vekk!"

"Ha deg vekk!" av Sverre Henmo


Boken er flott for lesestartere, men innholdet i historien og illustrasjonene er helt tydelig beregnet på yngre barn. Jeg utfordrer forfatteren og illustratøren til å skape en historie for barn over 10 år. Med samme vanskelighetsgrad. Tar dere den?

Det neste stedet jeg nå skal lete, er i tilbudet av norske e-bøker. Jeg vet at det finnes bøker for barn som kan leses på iPad og andre lesebrett. Kanskje er dette løsningen for de barna og de ungdommene jeg ønsker å hjelpe? Hvis noen har informasjon om dette, vil jeg svært gjerne ha tips om det. På forhånd takk. Alle kommentarer og annen tilbakemelding mottas også med stor takknemlighet.




mandag 12. desember 2011

Åpent brev til den norske forlagsbransjen

Bidrar dette til den lesehungeren som
Astrid Lindgren så vakkert etterspør?
"Å, mektige feer! Gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyr- landet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder - slik burde hver eneste mamma tenke!" ASTRID LINDGREN

Bakgrunnen for denne teksten på denne vesle bloggen er et bilde som ble sent meg fra en noe oppgitt forelder. «Dette er hva mine barn blir tilbudt av skolen. Dette skal gi dem leselyst». Her er det snakk om barn som sliter med å finne lesegleden, å lese er vanskelig, slitsomt, tungt. Og det skolen klarer å hoste frem er gamle, kjedelige tekster, slitt i kantene og samlet i en ringperm! Det er ikke engang en skikkelig bok!

Jeg tror ikke det er vond vilje fra skolens side. De har kanskje til og med spurt det lokale folkebiblioteket til råds.

Det arbeides hardt for å vekke leselysten hos barn og unge. Skolen, foreldre, de som jobber i biblioteket og til og med besteforeldre jobber for å gi den oppvoksende slekt et godt ordforråd en iver etter å sluke bøker. Men kan de norske forlagene med hånden på hjertet si at de er sitt ansvar bevisst og virkelig legger all sin kunnskap og erfaring inn i det å produsere god litteratur som virkelig gir leselyst? Hjelper dette barn som skal kaste seg ut i et mangeårig utdanningsløp?

Ja, det gis ut mange flotte bøker for barn og ungdom. Det gis ut fantastiske billedbøker. Forlagene knytter til seg forfattere som virkelig gjør barnelitteratur til god kunst. De små - og de litt større - kan glede seg over et vell av vakre illustrasjoner, gode og fengslende historier som tar dem med til ett annet univers, en annen tid, en fremmed virkelighet, og som setter vanskelige og viktige temaer på dagsorden.

Men det finnes ett hull. For hvor er den virkelig gode og svært lettleste boken for de elevene som sliter med lesingen? Og hvorfor finner ikke denne boken veien til disse elevene, til skolene og til de tusenvis av hjem som sliter med denne utfordringen hver dag?
 
Jeg tror ikke de rette bøkene finnes. Jeg tror at forlagene ikke prioriterer det. Det selger ikke godt nok. Men om det ikke selger like godt som de klassiske barnebøkene er det likevel et ansvar forlagene må være seg bevisst. Og disse bøkene må være enda mer fristende, enda mer glossy, med bedre tekster, mer gjennomtenkt ordbruk, enda enklere setningsoppbygging enn de "vanlige" bøkene. Og det hjelper ikke med blokkbokstavbøkene for de små barna, selv om jeg mer enn gjerne ønsker Løveunge-bøkene velkommen! Innholdet må ikke være barnslig. Litteraturen som gis ut må fenge både gutter på 7. trinn og jenter i 5. Behovet for gode lettleste bøker blir ikke mindre oppover i klassetrinnene. Jeg vet det vanskelig. Men forlagene må se på det som en utfordring. Det er nettopp derfor det er dere (forlagene) som virkelig kan gi ut gode bøker, som må gjøre det! Trekk gjerne inn inspirasjon og kunnskap fra de som jobber med dette til daglig; forfattere, lærere, bibliotekarer. Men aller mest fra barna selv. Spør dem hva de vil lese om. Det er de som er de virkelige ekspertene!

Jeg kjenner til det meste som finnes på markedet, for jeg ser det hver dag. Jeg finner mye bra, men enten er teksten for vanskelig, eller innholdet for barnslig. Og hvis teksten er bra, er boken skrevet med blokkbokstaver. Elever på  6. eller 7. trinn leser ikke blokkbokstaver, og de vil ikke ha en bok med en løve på. Vi kan ikke tilby våre barn en bok i en ringperm, skrevet engang på 1970-tallet. Det holder bare ikke mål!

Tar jeg feil? Opplys meg! Gi meg litteratur som jeg kan pushe på foreldre og elever som kommer til biblioteket der jeg jobber. Gi meg de rette bøkene. Og dersom det er jeg som ikke kjenner dem, men at de finnes et sted der ute, gi meg titlene. Takk.

mandag 24. oktober 2011

"Matched" av Ally Condie

"Matched - Cassias valg" av Ally Condie

En fremtidsroman for ungdom.

Da vi først blir kjent med Cassie stiller hun få spørsmål om det samfunnet hun lever i. Vi befinner oss i et fremtidssamfunn, der alt er strengt regulert, det finnes lover og regler for absolutt alt. Det er ikke lov til å løpe, den nøye sammensatte maten blir ferdig servert hjemme hos hver enkelt familie, det er portforbud etter mørkets frembrudd og innbyggerne får anmerkninger hvis de gjør noe galt. Arbeidsplasser får de også utdelt. Alle ungdommer skal matches, for at de skal finne sin ideelle partner gjennom livet. Denne perfekte matchen skal sikre samfunnet levedyktige, ressurssterke barn, og for at samlivet mellom de voksne skal bli ukomplisert. Livet avsluttes nøyaktig på 80-års dagen. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene; det er kontroll, regler, veltilpassede barn og ungdom og på overflaten fornøyde innbyggere. Skildringene av dette samfunnet kan gi assosiasjoner til nazistenes velordnede samfunn og etnisk renskning.

Boken åpner med at det er Cassias matchbankett. Hun har som de andre jentene fått utlevert en kjole for kvelden, hun føler seg fin og gleder seg. Mens alle venter på å se sin match komme opp på den store skjermen i lokalet, kikker hun mot sin beste venn Xander, som også skal matches denne kvelden. Til sin overraskelse viser det seg at Xander er hennes utvalgte. Alle jentene får med seg en chip hjem, som inneholder bilder og historier om matchen sin. Da Cassie ser på chip'en, ser hun at det har skjedd en feil. Først dukker bildet av Xander opp, for så å forvsvinne igjen. Og så dukker det opp et bilde av en annen gutt hun kjenner. Den mystiske, interessante og følsomme Ky. Det er duket for et skikkelig trekantdrama.

Cassie er ikke i tvil om at matchen hennes er den riktige. Det en ingen høy pris å betale for et godt liv, en god jobb, en perfekt ektefelle. Alt er ordnet av Samfunnet. Men så forelsker hun seg, og med ett blir alt komplisert. Hun stilles overfor umulige valg, og  plutselig er ikke reglene som gjennomsyrer samfunnet problemfrie lenger. Skal hun være lojal mot Samfunnet, eller skal hun følge hjertet sitt og velge en vei ingen før har våget å gå...?

Boken er en dyp og velfortalt oppdagelsesreise og lidelseshistorie. God fornøyelse.

tirsdag 11. oktober 2011

"Rapport fra et sandkorn" av Kjersti Wold og Geir Vang

Renate-Senteret (Nasjonalt senter for realfagsrekruttering) og Gyldendal utlyste i 2010 en romankonkurranse, der hensikten var å fremme interesse for realfag. "Rapport fra et sandkorn" vant konkurransen.

Romanen handler om kjæresteløse Thea, 16 år, som har flyttet til et nytt sted sammen med sin mor hennes nye kone - at de er et lesbisk par er ikke tema i boken. Det er sommer, og et par uker til Thea skal begynne i 2. klasse på videregående skole. Theas mål i livet er å få seg en kjæreste, samtidig holder hun på å skrive en søknad på et studiestipend, siden hun har et spesielt talent for realfag. Hun blir kjent med den gamle eksentriske naboen, professor Lundstrøm, som kan minne litt om mentoren til Sofie i "Sofies verden". Lundstrøm er lidenskapelig opptatt av Kepler, Galileo og Pythagoras. Han har også en nevø (Johannes) som er ubeskrivelig kjekk, og som ligner svært mye på Johnny Depp. Fordi de har sammenfallende realfagsinteresser, og fordi Thea hjelper naboen inn på sykehus da han får et drypp, blir hun invitert med på en romantisk og historisk tur til Egypt.

Boken er en humoristisk, hendelesrik historie om kjærlighet og forelskelse, krydret med realfagsinnslag og nysgjerrighet på livet, universet, matematikk historie og filiosofi. Den er velskrevet og underholdende. Tittelen henspeiler på Theas mailveksling med sin nettvenn Karstein, som hun møtte på en matematikkkonkurranse tidligere samme sommer. De utfordrer hverande ved å sende hverandre realfagsspørsmål på mail, og kaller brevene rapport fra et sandkorn, som jorden er i kosmisk sammenheng.

Thea er en svært klok og begavet jente, uten i virke for nerdete, hun er som 16-åringer flest usikker på seg selv. hun er både tøff og sterk, men også søkende, tvilende og sårbar. Det er lett å identifisere seg med henne til tross for det utpregede talentet hun har for matematikk. De andre karaktere i romanen er flatere og mer stereotype, men det spiller liten rolle for historien. Så gjenstår det å se om lesere blir mer interessert i realfag ved å lese boken, det er jeg mer tvilende til. Realfagstemaet fremstår mer som en kulisse i kjærlighetshistorien mellom Thea og Johannes.

fredag 7. oktober 2011

Hvorfor jobbe med ungdom?

Annette Münch er en glimrende forfatter av ungdomsbøker, og ansvarlig for ungdomssiden "Si D" i aftenposten. Hun er i tillegg en dyktig formidler. I bloggen sin skriver hun om hvorfor hun har valgt å jobbe med ungdom. Anbefaler alle dette blogginnlegget!

Dette er inntrykket hun sitter igjen med etter å ha jobbet med ungdom i lang tid:

  • De er krevende, direkte og dønn ærlige i tilbakemeldingene sine.
  • De er fortsatt nysgjerrige og åpne.
  • De er ydmyke og takknemlige, og i svært stor grad høfligere enn mange voksne menn jeg har møtt i yrkeslivet.
  • Jeg har hatt over tohundre forfatterbesøk på skoler. Umulige elever har aldri vært et problem. Uduglige lærere har. (Men de fleste lærerne jeg har møtt, gjør en fantastisk jobb.)
  • Gleden over å oppdage noe og mestre noe for første gang, er unik. Å få observere det og dele gleden med dem, er nesten like unikt.

torsdag 15. september 2011

"Bone - Den mystiske dalen" av Jeff Smith


Tegneserie om familien Bone, hvite skallede tegneseriekarikaturer med store neser og lite klær.

Etter å ha blitt jaget fra Boneville, havner de tre fetterne Smiley Bone, Phoney Bone og Fone Bone i en ørken, for å så å komme bort fra hverandre etter et angrep fra illsinte gresshopper.Grunnen til at de er jaget fra landsbyen, er at den sleske Phoney Bone har forsøkt å bli ordfører i landsbyen, tatt noen lite heldige valg og gjort innbyggerne rasende. Han er en meget grådig og gjerrig fyr. Hans mer sympatiske fetter Fone må hele tiden hjelpe han ut av kniper, noe han er svært lei av. Sigarrøykende Smiley er en glad og optimistisk fyr, litt dum kanskje, men gjør stort sett som de andre sier. Mens Phoney er sur og gjør som han vil. 
De finner hver for seg veien til en skogkledd dal, som yrer av rare skapninger. Her møter de farlige, men dumme troll, kalt rottenikkere, en stor rød drage som hjelper dem, den vakre Thorn og den tøffe og veldig spesielle bestemoren hennes. Fone blir ubehjelpelig forelsket i Thorn, og erklærer hele tiden sin kjærlighet med små dikt til henne. Det viser seg at Den kappekledde, rottenikkernes leder, av en uforklarlig grunn er ute etter Phoney Bone. Ferden fører dem til den middelalderske landsbyen Barrelhaven, der bestemoren til Thorn skal delta i et kuveddeløp. Målet er at de tre fetterne skal finne tilbake til Boneville....

Bone har kommet på Times liste over de ti beste tegneseriene i historien, har fått en mengde priser verden over og leses av både voksne og barn.

tirsdag 6. september 2011

Kirkegården av Gerdur Kristny Gudjonsdottir

Fjorten år gamle Eyja har flyttet inn i et nytt hus, et murhus i sentrum av Reykjarvik. Hun liker godt leiligheten og det nye rommet sitt, men blir ikke komfortabel med at hun har utsikt mot kirkegården. En dag treffer hun Sölve, en mystisk gutt i blå anorakk. De to får en helt spesiell kontakt. Faren hennes finner en gammel stol på et bruktmarked, og i den finner de en bunke brev datert til 1918. Brevene er skrevet av en ung jente, og da Eyja forteller Sölve om brevene, blir han merkelig interessert i dem, og forlanger å få lese dem. Han er også mistenkelig godt kjent på kirkegården....

Ganske snart begynner mystiske ting å skje, faren til Eyja blir alvolig syk uten at legene klarer å finne en naturlig grunn til det. Eyja begynner å få en mistanke om at den gamle stolen er skyld i det som skjer....

onsdag 31. august 2011

Luna av Julia Anne Peters


"I det jeg hørte henne trakse over gulvet mot skrivebordet - der hun hadde stilt ut sminkeboksen i all sin prakt - slapp jeg et regignert sukk. So da, jeg var glad i henne. Jeg kunne ikke annet. Hun var broren min." s. 9.

Regan har en bror. Han heter Liam. Men Liam er ikke som andre gutter. Han er en gutt som er egentlig er jente. Ei jente som er fanget i en guttekropp. Hvordan skal hun kunne hjelpe Luna å frigjøre seg fra Liam?

Verden godtar ikke at Liam går i skjørt. Eller at han leker med dukker. Gutter skal spille baseball og henge på hjørnet, ikke sminke seg og bruke fjonge parykker! Liam vil ikke lenger skjule Luna. Luna vil ut og frem i lyset. Er Regan klar til å få en søster? Og er verden klar til å ta imot Luna?


Litteratur for ungdomsskoletrinnet

Det er ikke alltid like lett å anbefale bøker til ungdom, spesielt dersom de ikke er så glad i å lese. På samme måte som voksne er deres hverdag preget av tidsklemma, og det er ikke så rart at de velger bort lesing når det stilles større og større krav til dem på skolen og i fritiden. Å gi dem litteratur som fenger dem fra side 1, og som har en innvirkning på deres liv, er en daglig utfordring for oss som jobber med formidling til daglig. Her er en lite over litteratur jeg bruker når jeg har besøk av 8.trinn på min arbeidsplass. Kommenter gjerne om du har flere tips til meg!

Kenneth Bøgh-Andersen: Djevelens læregutt
Ingunn Aamodt: En søster i skapet
Linde Hagerup: Get used to it
Åshild Moldskred: Mørketid
Anette Mûnch: Jenteloven
Julia Anne Peters: Luna
Jeff Smith: Bone
Inkalill: Miranda-serien
Ritta Jacobson: Afrodite-serien
Suzanne Collins: Dødslekene
Axel Hellstenius: Fittekvote


tirsdag 16. august 2011

Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup, Cappelen Damm, 2009


12 år gamle Billie, oppkalt etter jazzsangerinnen Billie Holiday, er ei jente med et sterkt behov for å vise hvem hun er. Det er tidlig 80-tall, hun bor i sossete Bærum der alle stemmer høyre. Selv er hun oppvokst sammen med sin eldre bror Jens, oppkalt etter forfatteren Jens Bjørneboe, og moren som er medlem av AKP og insisterer på å påvirke sine barn til å engasjere seg i samme retning. Billie forstår at familien er annerledes enn den jevne bærum-ungdom, og i elleveårsalderen tar hun et viktig valg: hun skal begynne å røyke. Røykingen innebærer også en ny kleskode, så hun går til innkjøp av vide plagg i indisk bomull og en stor veske med politiske buttons: "NEI!", "Høyre for høns!", "Forby Kristelig folkeparti!". Samtidig er mediebildet preget av utbyggingen av Altavassdraget og den kalde krigen. Å melde seg inn i Natur og Ungdom er det neste selvfølgelige trekket på vei til å finne seg sjæl.

"Jeg har begynt å røyke" sier hun hverdagslig til sin kommunist-mamma en dag, uten å få noen nevneverdig respons. "Så da er vi to". Røyken gir Billie en ny status i ungdomsgjengen, men aldri i livet om Nina må vite om det. Nina er sportsidiot, flink pike og redd for å komme for sent på skolen. Men hun er Billies beste venninne. Vil vennskapet tåle at Nina får vite om røykingen?

Boken forteller om ungdommenes hverdag på Rykkin i Bærum, og enhver som har vokst opp på 80-tallet kan smile gjenkjennende til skildringene. Dagens unge vil kunne leve seg inn i Billies og Ninas modningsprosess. Å bli voksen er vondt og vanskelig, men også skrekkelig spennende. For ingen som røyker hopper vel strikk? Linde Hagerup forteller kortfattet og liketil, og galskap, glede og humor er ikke fraværende i denne lille ungdomsboken.


mandag 11. juli 2011

Afrodite og ulykkesfuglen av Ritta Jacobsson, Gyldendal, 2011


Afrodite ser frem til en rolig sommer hos mormoren til kjæresten Alexander, i en koselig småby ved kysten. Men alt er ikke bare idyll. De lokale ungdommene er fientlig instilt, og en merkelig varebil kommer med mistenkelige leveranser til herregården i nærheten. En dag oppdager Afrodite en jente på Herregården. Det virker som om hun er innelåst i kjelleren. Afrodite bestemmer seg for å finne ut av hva som foregår, men både mormoren og Alexanders protesterer.

Samtidig, i St. Petersburg, blir Nadia tvunget til å kaste en stein ned fra en bru og på en motorvei. Hun treffer en bil, og i den sitter moren hennes. Hun blir fortalt at moren har omkommet. Broren hennes får greie på det, og mens Nadia er fra seg av sorg og skyldfølelse, blir hun dopet ned av broren og sendt av gårde i en trekiste, innesperret.

For «Afrodite og døden» fikk forfatteren prisen «Spårhunden» i 2006, Sveriges beste spenningsbok for ungdom. Forfatteren er sverigefinsk, og har skrevet en rekke ungdomsbøker, men bare bøkene om Afrodite er oversatt til norsk.


Mørketid av Åshild Moldskred, Gyldendal, 2011

En vampyrroman fra Oslos beste vestkant.

Åge får vite av engelsklæreren at hans beste venn, Runa, er en bloddrikker. Runa og Åge blir trukket inn i et spill der ingen er den de utgir seg for å være. Runa kommer fra en tradisjonsrik bloddrikkerfamilie. Åge er en antihelt som gir alt. En bloddrikkerroman om dystre hemmeligheter, uforutsigbare fiender og håpløs forelskelse.

Runa bor på Hovseter sammen med moren sin. Hele livet har hun visst at hun er et resultat av ett av morens mange feiltrinn i livet. Moren gjør det klart for henne at hun egentlig skulle vært en abort, og legger skylden på Runa for at de bor i et mindre ansett blokkområde på vestkanten. Runa er en stille og skoleflink jente, men hun har en skjult side som kommer frem når hennes venner lider urett. Da er det som om hun har allverdens krefter, øynene forandrer farge til gult og et monster vokser frem i henne.

Runa er halvblods bloddrikker, dvs at hun har en far som er som vanlige mennesker. I fryseren har hun og moren donorblod som de er avhengige av å drikke for å holde seg friske.

Jevnlig har familien Mørkland møter der de diskuterer hvem som blir deres neste offer. Så kan jakten starte, og vedkommende offer blir hentet og fraktet til et sterilt sted der han eller hun blir tappet for blod. Snart viser det seg at Mørketid ikke bare er ute etter tilfeldige ofre. Åge tvinges til å spionere på Runa, for hvem er hun egentlig? Kan hun være farlig for han? Er hun et monster, som den vakre engelsklæreren hevder?

Norsk svar på de populære vampyrbøkene som florerer. Spennende så det holder!

Jenteloven av Anette Münch, CappelenDamm, 2009


Hvor farlig er det vel ikke å ramle borti feil venner?

14 år gamle Saga flytter fra faren på landet til moren i byen. Moren er en typisk «karrierekvinne», som ikke ser Saga i særlig stor grad. Saga flytter motvillig, forlater stedet hun elsker, faren og de gode vennene sine. På den nye skolen er det bare en jente som bryr seg om å bli kjent med henne, og det er Lene. Lene introduserer henne for venninnene sine, og Saga er fornøyd bare hun slipper å være alene. Dessverre viser det seg ganske raskt at disse jentene ikke er særlig gode venner. Saga vikles inn i et sammensurium av vold, intriger, hemmeligheter og hevnlyst. Til slutt er hun fanget i et grusomt nett hun ikke har mulighet til å komme ut av på egenhånd. Det eneste lyspunktet hun har er den trygge og gode gutten Lukas, som til slutt blir hennes redning. Mitt oppe i alt virker det som om faren har forsvunnet...

Det viktigste av alt er å følge jenteloven

1. Ikke hør på sladder

2. I krig og kjærlighet er alt lov

3. Ikke vær sjalu på venninner

4. Snille jenter kommer ingen vei

5. Venninner kommer alltid først

6. Aldri tyst på venninner

7. Still alltid opp for venninner

8. Ta hemmeligheter med deg i døden

9. Venner er alltid på samme side

10. Aldri lyv for venninner

11. Aldri stjel venninners kjæreste

12. Fortell alt til venninner

13. Alt venninner vet, kan brukes mot deg

14. Venninners fiender er dine fiender

15. Aldri følg andres lover

Konsekvensene for brudd med disse lovene blir fatale for Saga




Dødslekene av Susan Collins, Gyldendal 2011


Suzanne Collins: Dødslekene. Gyldendal, 2011.


Hvor langt kan mennesker gå for å la seg underholde? Hvor stor makt kan et fjernsynsprogram få?

-Realityshow med et morderisk innhold

Tjuefire deltagere sendes ut på en enorm utendørs arena som kan romme alt fra en glohet ørken til frossen ødemark. I løpet av en sesong må deltagerne kjempe for livet. Den siste deltageren som står levende igjen , vinner....

Som en årlig påminnelse om at Mørketiden aldri måtte gjenta seg, fikk vi Dødslekene. Regler for dødslekene: som straff for opprøret må hvert distrikt sende en gutt og en jente, som blir kalt tributter, for å delta. De 24 tributtene blir sendt ut på en enorm arena utendørs. I løpet av flere uker må deltakerne kjempe for livet. Den som overlever, vinner. Å ta barn fra distriktene og tvinge dem til å drepe hverandre i alles påsyn – dette er Capitals måte å minne oss på hvor fullstendig vi er i deres makt, og hvor liten sjanse vi har til å overleve et nytt opprør. Og alt sendes direkte på tv.


Katniss og Peeta vet at deres vennskap ikke kan være ekte. Dersom den ene overlever, må nødvendigvis den andre dø. I dette spenningsfeltet vokser deres relasjon. De er avhengig av hverandre, men også hverandres største fiender.

Handlingsmettet, drivende, sterk fortelling om fjernsynes makt, diktatur, mennekser som utfordres psykisk og fysisk, hat og kjærlighet. Boken innehar alt som kan få en ungdom til å lese. Den er ikke kjedelig et sekund, kanksje noen enkle litterære løsninger her og der, men det kan passere. Her ser jeg også store muligheter for en filmatisering, og det er bare å hive seg over oppfølgeren: "Opp i flammer", og resten av serien.