onsdag 31. august 2011

Luna av Julia Anne Peters


"I det jeg hørte henne trakse over gulvet mot skrivebordet - der hun hadde stilt ut sminkeboksen i all sin prakt - slapp jeg et regignert sukk. So da, jeg var glad i henne. Jeg kunne ikke annet. Hun var broren min." s. 9.

Regan har en bror. Han heter Liam. Men Liam er ikke som andre gutter. Han er en gutt som er egentlig er jente. Ei jente som er fanget i en guttekropp. Hvordan skal hun kunne hjelpe Luna å frigjøre seg fra Liam?

Verden godtar ikke at Liam går i skjørt. Eller at han leker med dukker. Gutter skal spille baseball og henge på hjørnet, ikke sminke seg og bruke fjonge parykker! Liam vil ikke lenger skjule Luna. Luna vil ut og frem i lyset. Er Regan klar til å få en søster? Og er verden klar til å ta imot Luna?


Litteratur for ungdomsskoletrinnet

Det er ikke alltid like lett å anbefale bøker til ungdom, spesielt dersom de ikke er så glad i å lese. På samme måte som voksne er deres hverdag preget av tidsklemma, og det er ikke så rart at de velger bort lesing når det stilles større og større krav til dem på skolen og i fritiden. Å gi dem litteratur som fenger dem fra side 1, og som har en innvirkning på deres liv, er en daglig utfordring for oss som jobber med formidling til daglig. Her er en lite over litteratur jeg bruker når jeg har besøk av 8.trinn på min arbeidsplass. Kommenter gjerne om du har flere tips til meg!

Kenneth Bøgh-Andersen: Djevelens læregutt
Ingunn Aamodt: En søster i skapet
Linde Hagerup: Get used to it
Åshild Moldskred: Mørketid
Anette Mûnch: Jenteloven
Julia Anne Peters: Luna
Jeff Smith: Bone
Inkalill: Miranda-serien
Ritta Jacobson: Afrodite-serien
Suzanne Collins: Dødslekene
Axel Hellstenius: Fittekvote


tirsdag 16. august 2011

Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup, Cappelen Damm, 2009


12 år gamle Billie, oppkalt etter jazzsangerinnen Billie Holiday, er ei jente med et sterkt behov for å vise hvem hun er. Det er tidlig 80-tall, hun bor i sossete Bærum der alle stemmer høyre. Selv er hun oppvokst sammen med sin eldre bror Jens, oppkalt etter forfatteren Jens Bjørneboe, og moren som er medlem av AKP og insisterer på å påvirke sine barn til å engasjere seg i samme retning. Billie forstår at familien er annerledes enn den jevne bærum-ungdom, og i elleveårsalderen tar hun et viktig valg: hun skal begynne å røyke. Røykingen innebærer også en ny kleskode, så hun går til innkjøp av vide plagg i indisk bomull og en stor veske med politiske buttons: "NEI!", "Høyre for høns!", "Forby Kristelig folkeparti!". Samtidig er mediebildet preget av utbyggingen av Altavassdraget og den kalde krigen. Å melde seg inn i Natur og Ungdom er det neste selvfølgelige trekket på vei til å finne seg sjæl.

"Jeg har begynt å røyke" sier hun hverdagslig til sin kommunist-mamma en dag, uten å få noen nevneverdig respons. "Så da er vi to". Røyken gir Billie en ny status i ungdomsgjengen, men aldri i livet om Nina må vite om det. Nina er sportsidiot, flink pike og redd for å komme for sent på skolen. Men hun er Billies beste venninne. Vil vennskapet tåle at Nina får vite om røykingen?

Boken forteller om ungdommenes hverdag på Rykkin i Bærum, og enhver som har vokst opp på 80-tallet kan smile gjenkjennende til skildringene. Dagens unge vil kunne leve seg inn i Billies og Ninas modningsprosess. Å bli voksen er vondt og vanskelig, men også skrekkelig spennende. For ingen som røyker hopper vel strikk? Linde Hagerup forteller kortfattet og liketil, og galskap, glede og humor er ikke fraværende i denne lille ungdomsboken.