torsdag 19. september 2013

Fra Oslo til Lahore av Mahmona Khan


Jeg begynte å lese den nye boka til Mahmona Khan med store forventninger. Hun kan skriver drivende godt for ungdom, det viste hun i hvert fall med boken "Skitten snø", som var hennes første skjønnlitterære bok. Fra før har hun skrevet "Tilbakeblikk - Da pakistanerne kom til Norge" (2009) og vært medredaktør til "Utilslørt - muslimske råtekster" (2011). 

Khan har fått mye oppmerksomhet etter "Skitten snø". Fra å få tittelen "bibliotekenes superstjerne", til å havne på utlånstoppen til Deichmanske bibliotek, sammen med anerkjente utenlandske serier. Jeg tviler ikke på at bibliotekarenes formidling av boka hadde mye å si for dette.

Nå kommer altså oppfølgeren! 



«Fra Oslo til Lahore» er ikke litteratur av overveldende høy kvalitet, der hver setning er som et smykke. Dette er en bok du må haste videre i for å finne ut hva som skjer. Det er handlingen som står i fokus, og jeg antar at forfatteren har satt seg som mål å skrive en roman som får mindre leseglade ungdommer til å sluke boken. Jeg tror hun lykkes.

«Skitten snø» kom ut i Norge i 2011. Her møter vi venninnegjengen Sumera, Charlotte, Ambar og Anila for første gang. Disse jentene møter vi igjen nå.

Ambar er i Lahore, Pakistans nest største by. Hun er nygift og lykkelig. Hennes ektemann Omar jobber som IT-ekspert i et stort pakistansk selskap. Han jobber mye, og Ambar lengter etter å få tid alene sammen med han. Endelig tar han henne med seg på bryllupsreise til Dubai. Hotellet er flott, maten er deilig, og best av alt: hun får Omar for seg selv!

Dette er ingen ungpikeroman om et kjærlighetsforhold. Dette er hardcore krim for ungdom, med elementer som drap, biljakt, hemmeligheter, spionasje, frykt og paranoia. Samtidig fortsetter forfatteren historien om det sterke vennskapet mellom jentene i Norge.

Fortellingen raser raskt fremover. Et mord er begått i Dubai, og nygifte Ambar står mitt oppe i det. Ikke bare har hun mistet den hun elsker høyest, hun blir også mistenkt for å stå bak mordet.  Ved hjelp av en advokat fra Norge klarer hun etterhvert å komme seg ut av Dubai og tilbake til Oslo. Etterforkningen fortsetter, med bistand fra norsk politi. Tilbake i Oslo er hun full av sorg, frykt og tiltaksløshet. Kan venninnene hennes hjelpe henne? Det viser seg raskt at de som sto bak drapet i Dubai er ute etter Ambar. Hvorfor, vites ikke før mot slutten av historien, og skal ikke røpes her. 

Dette er en kul historie, jeg liker den godt, den er lettlest og med en god spenningskurve.  Jeg savner litt  flere utbroderinger, flere skildringer av hvordan det virkelig er i Dubai og i Lahore. Jeg har aldri vært der, og denne boken ga meg ingen stemninger, lyder og lukter fra områdene de besøker i historien. Jeg savner noen sanseligheter, følelsen av varme, av dufter. Den pakistanske kulturen i Oslo, er imidlertid godt beskrevet, på samme måte som i «Skitten snø». Familiesamholdet, styrken og kjærligheten mellom foreldre, søsken og barn er godt skildret. Ord og uttrykk på urdu er et fint krydder. Disse uttrykkene er også forklart bak i boka.  Alt dette gir en interessant og viktig dimensjon i fortellingen. 

Jeg leser boken på den måten jeg tror den er ment, som en «page-turner» for ungdom som ikke er så lesevante, og med dette for øye  er boken spennende, har mye driv og action, og jeg tror den kan vekke leselysen hos mange. Dette er jeg opptatt av, og det gleder meg at det virker som forfatteren også er opptatt av dette.  Så gjenstår det å se om vi klarer å få denne boka også inn på listene over mest utlånte bøker! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar